August 25, 2024
Norges status som marint foregangsland settes under press. Internasjonale forskere har tatt til orde for å fjerne Norge fra ledelsen av det internasjonale Havpanelet. Norges rykte som en nasjon som tar vare på havet er i ferd med å smuldre opp, melder NRK. Hvordan skal Norge forsvare og styrke sin posisjon? Dette var blant spørsmålene vi stilte under Arendalsuken i debatten "Har havnasjonen Norge spilt fallitt?" på Vestlandsbåten.
Kritikken som har kommet gjelder blant annet på grunn av at regjeringen ønsker å se på mulighetene for utvinning av havbunnsmineraler. Statsminister Jonas Gahr Støre argumenterte for hvorfor under One Ocean Summit på One Ocean Week tidligere i år.
Se klipp fra One Ocean Summit her:
Debatten har ført til søksmål mot Staten fra WWF - Verdens naturfond. Generalsekretær Karoline Andeur deltok i debatten og la blant annet vekt på at aktiviteten ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet.
- Vi har lover og regler i Norge som sier at før du setter i gang med en stor aktivitet skal du vite konsekvensene av det. Det Norge nå ønsker å gjøre er å gå i gang med aktiviteten uten å vite konsekvensene, derfor har vi gått til søksmål, sier Karoline Andeur, generalsekretær i WWF - Verdens naturfond.
Statssekretær for fiskeri- og havministeren, Even Tronstad Sagebakken var uenig.
- Jeg godtar ikke premisset til WWF, sier statssekretær for fiskeri og havminister, Even Tronstad Sagebakken. Vi går stegvis og forsvarlig frem for å gjøre nødvendig kartlegging. Den kunnskapen som fremkommer som skal vise oss hvordan vi går videre, legger han til.
- Dette er den mest opplagte saken der du ser at norske politikere overkjører alle faglige råd, sier Andeur.
I panelet deltok også direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven, som bemerket at flere land spør seg hva Norge holder på med.
Direktør for Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, bekreftet i debatten at Havforskningsinstituttets tilråding var å ikke igangsette aktiviteten, basert på at en ikke per i dag har nok kunnskap.
Moderator Espen Børhaug i Bergen Næringsråd, spurte statssekretæren om den internasjonale kritikken Norge har fått er berettiget eller urettferdig.
- Jeg synes dette er urettferdig kritikk, svarte Tronstad Sagebakken. Norge har en enorm kompetanse på det å være kunnskapsbasert når det kommer til vår havforvaltning. Ser du på hele strategien for utvinning av havbunnsmineraler så er nettopp en skrittvis utvikling det en ønsker, la han til.
- Synes WWF - Verdens naturfond at det er andre nasjoner som kan lede havpanelet bedre enn Norge, spurte moderator.
- Havnasjonen Norge hviler på gamle laurbær. Vi tok noen gode avgjørelser på 70-tallet blant annet for å ikke miste sildebestanden. Vi har fått en skjevbalanse i havforvaltningen i Norge nå. Det er utelukkende uthenting av ressurser som er fokus. Vi har sagt at Norge bør vurdere å trekke seg fra havpanelet fordi en ikke viser lederskap i forhold til en pro-aktiv havforvaltning. Det handler om å ta nye valg, være føre var, skape marine verneområder og ta de riktige valgene innen olje og gass. Når det kommer til gruvedrift på havbunnen så er man alt annet enn skrittvis og forsiktig. Det tempoet man har hatt på åpning for leting og utvinning kommer på tross av at Miljødirektoratet har sagt at det ikke foreligger en tilstrekkelig konsekvensutredning.
På spørsmålet om havnasjonen Norge med dette har spilt fallitt var direktør for Bjerknessenteret Kikki Kleiven todelt.
- Jeg er ikke enig i premisset om at havnasjonen Norge har spilt fallitt, fordi vi har verdensledende forskning, sa Kleiven og la til: Det er imidlertid klart at vi hører fra kollegaene våre i Europa at en spør seg om Norge er en nasjon som er villig til å ødelegge deler av havet vårt mot høy økonomisk inntjening. Den omdømmebulken vi får her er ganske seriøs. Den må vi jobbe med. Ønsket om økt aktivitet innen fiskeri, etablering av havvind, eksisterende olje- og gassutvinning står i kontrast til at Norge har signert på ganske tøffe verneavtaler. Vi skal kanskje opp i 30% vern av egne havområder. Legger du all norsk aktivitet på havet oppå hverandre så begynner det å bli ganske få tomme og uberørte havområder igjen til slutt, sa Kleiven.
Hun mener Norge som nasjon er nødt til å alltid legge klima- og miljøhensyn til grunn.
- Vi må verdsette havnæringene, men også økosystemene, la hun til. - Dessuten må vi fortsette å bygge opp våre tunge kunnskapsmiljøer, og være på linje med eller bedre enn de land vi kan sammenligne oss med, bemerket Kleiven.
- Havforskningsinstituttet mener veldig sterkt at det ikke er nok fagkunskap til at en bør gå i gang med dette. De dataene og den kunnskapen vi har er ikke nok til å vurdere risikoen en slik aktivitet vil utgjøre for livet i havet eller hvordan dette vil utvikle seg i generasjonene fremover, konstaterte Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø. - Vi ønsker imidlertid å få i gang en plan for hvordan vi erverver denne kunnskapen. Det er også veldig viktig at det er kompetente miljø som gjør den jobben.
- Vi står overfor en industriell revolusjon innen havindustrien, sa Kvamstø. De problemstillingene som er knyttet til å få opp et faglig og forsvarlig grunnlag til å gå i gang med nye ting er blitt mye bredere. Vi har jobbet knallhardt med å forstå enkeltbestander, men vi må forstå hele økosystemet for å se hele risikobildet, sa Kvamstø.
- Vi må få enda bedre systemforståelse, ta i bruk ny teknologi og finne ut hvordan vi kan overvåke havet på nye måter for å få dekket de kunnskapsbehovene som nå oppstår, sa Kvamstø.
- Vi ser en gallopperende effekt av klimaendringene, kriseforståelsen må opp. Måten vi generer kunnskap på må skje mye mer tverrfaglig. Kunnskapsmiljøene og næringslivet kan samarbeide enda mer for å dele informasjon. Vi må gire opp hele satsingen på kunnskapsmiljøene, avsluttet Kvamstø.
Se innslag fra debatten her: