February 6, 2024
Av de femti største selskapene på Vestlandet er det bare fem som kutter nok Co2 tilsvarende målene i Paris-avtalen. Alle de fem er fra havbruksnæringen.
Bremnes Seashore, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, Mowi og Skretting er de fem selskapene.
Foto: Klimaindeks Vest er en årlig oversikt over hvordan de 50 største virksomhetene på Vestlandet jobber med sitt klimafotavtrykk. Evaluering av selskapene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon, herunder års- og bærekraftsrapportering, og er vurdert av PwC. (F.V.) Inki Roald Brown, John Wikström og Hilde Lorentzen står bak analysen, i tett samarbeid med bærekraftsteamet hos PwC i Bergen og Stavanger.
- De store selskapene ser skriften på veggen. Innovasjonen som foregår for å bli mer bærekraftig - og da særlig innen transport, som er den største utslippsfaktoren til sjømatbransjen, viser en handlekraftig bransje, sier prosjektleder i One Ocean Havbyen Bergen, Vidar Aarhus.
Hovedfunnene i Klimaindeks Vest viser, nok en gang, at utviklingen er positiv, men at dekarboniseringen av næringslivet går alt for sakte. Kun ni av 50 selskaper kan vise til utslippskutt i egen virksomhet og verdikjede - fem av disse er selskaper som kutter minst 7%, i tråd med Parisavtalen, skriver PWC på sin hjemmeside.
– Dette er nesten en dobling fra i fjor, men kun fem av disse ni selskapene kutter nok. Det er urovekkende få som viser til de resultatene vi trenger for å komme i mål innen 2030, forteller Hilde Lorentzen, bærekraftsrådgiver i PwC.
2030 er ikke lenger en fjern fremtid, og konsekvensene av klimaendringene berører allerede mennesker og natur. Med litt over seks år igjen til å nå målet om en reduksjon av klimagassutslipp på 55 % har vi kommet mindre enn én tiendedel på vei.
– Det er tydelig at vi trenger økt engasjement fra både myndigheter, velgere og næringslivet fremover, sier Hilde.
- Av Vestlandets 50 største selskaper, er det kun fem som kutter klimautslipp i tråd med Parisavtalen og 1,5°-målet. Samtlige fem er selskaper i havbruksnæringen. Det viser at det neppe er mange andre næringer her til lands som er kommet lengre i sitt klimaarbeid. Både på Vestlandet og nasjonalt går havbruksnæringen foran, sier Krister Hoaas i Sjømat Norge.
Han tar også opp fiskehelse i samme åndedrag.
- En bedret fiskehelse vil gi sjømatnæringen et enda bedre klimaregnskap enn det vi allerede har. I det ligger også vårt samfunnsoppdrag. Verdens forskere og FNs matvarorganisasjon (FAO) peker på at mer av maten vi spiser må komme fra havet. Det er press på landarealet, mens i havet, som dekker 70% av jordens overflate henter vi kun to prosent av det vi spiser. For nok sunn og næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning, vil man trenge mer sjømat, men fra naturens egenproduksjon av villfisk er det ikke mye mer å hente. Der høster vi omtrent det vi kan. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal ha havbruk, men hvordan vi produserer maten på best mulig måte. Og alle våre feil og mangler medregent, er norsk havbruk i den absolutte verdenstoppen i alle ledd av dyrking av mat fra havet, sier Hoaas.
- Det er næringslivets jobb å gå foran. Vår jobb er å produsere sunn og trygg mat fra havet med et så lavt klimaavtrykk som mulig. Gårsdagens standarder vil sjelden være gode nok i morgen. Derfor vil vi hele tiden strebe etter forbedringer og utvikling av denne næringen som er så viktig for kysten. Og kysten er viktig for Norge. Det vet alle her i vest, avslutter Hoaas.
35 av 50 av de største virksomhetene på Vestlandet har et klimaregnskap som er offentlig tilgjengelig. Årets undersøkelse viser at stadig flere rapporterer godt på sine klimagassutslipp - både i egen drift og i sine verdikjeder.
– Antallet virksomheter vi anser å ha gode klimaregnskap, har økt fra ti til tjueto. Dette er viktig for å øke virksomhetens innsikt i egne utslippskilder slik at det kan iverksettes tiltak som monner, forteller John Wikstrøm, som sammen med Hilde Lorentzen og Inki Roald Brown står bak PWC-undersøkelsen.
Men dette betyr ikke at problemet er løst for norsk næringsliv.
– Siden 1990 har utslippene i Norge gått ned med under 5 %. Vi er altså ikke i nærheten av å nå de nasjonale klimamålene. Klimakontrollen.no, som er utarbeidet av PwC, Skift og Zero, viser at med dagens politikk vil vi ikke nå våre 2030-mål før 2043, forteller bærekraftsrådgiver Inki R. Brown.
– 88 % av respondentene sier at myndighetene ikke tilrettelegger for at næringslivet skal kunne bidra til å oppnå Norges klimamål på en god nok måte. Myndighetene blir bedt om å ta et tydeligere lederskap og sikre langsiktige og forutsigbare støtteordninger slik at næringen kan planlegge godt, avslutter hun.
Basert på Klimaindeksens metodikk for å vurdere klimaregnskap og utslippsreduksjoner rangeres Vestlandets 50 største selskaper etter fem kategorier:
Se illustrasjon under:
Rapporten sier også noe om hvilke tiltak selskapene gjør, for å redusere utslippene.
Se illustrasjon under:
Selskapene som inngår i de forskjellige kategoriene vises under. Her fremkommer det at Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Lerøy Seafood, Mowi og Skretting er selskapene som kutter 7% og dermed havner i kategori 1 - som årets klimavinnere.
Les hele rapporten til PWC her